DamnYEAH

Vi skal jo som sagt flytte over til et .com domene, og 'damn yeah' navnet er da ikke tilgjengelig. Så tenkte vi "karma.. det passer perfekt". Så vi google translatet ordet "karma" på alle språk. Karma er bare KARMA. Og da tenkte vi bare "faen, karma's a bitch" liksom. 

..Karma's a bitch?

Uansett. Vi har funnet noen alternativer (som forsåvidt ikke blir røpet enda), men er fortsatt veldig usikre. Har dere noen forslag? Ps. navn som inneholder ordene kjærlighet, skjebne, håp (disse gjelder uansett språk) og andre klissete ord er uaktuelt. Det må være kort, enkelt og fengnde. Ikke constringo-constrixi-constrixum.com, bare for å ha et eksempel. (Det betyr forsåvidt å binde, begrense, beherske på latin). Nok om det!

Dagen har gått veldig sakte idag, og siden det er fredag- så er det deilig. Ikveld skal meg og Karoline teste ut de kreative evnene våre, noe som kan bli ...interessant. For å si det sånn; dere skal få update på det. 

Hei så lenge!

Noen ganger så kunne jeg ønske at jeg var tilbake på barneskolen igjen. Da var alt så altfor lett, alt fra lekser til venner til selve livet. Jeg husker spesielt en episode fra 5. klasse. Jeg og venninnen min hadde akkurat fått babyborn(?) til jul, og det var det eneste jeg ønsket meg den julen. Vel, bortsett fra slengbukser da (oh my). Vi lekte "lykkelig familie" hele dagen lang, hver eneste dag i sikkert 2 uker. Men en dag når jeg skulle hjem fra venninnen min, så fant jeg ikke dukken min. Det viste seg at storebroren hennes og en kamerat hadde tatt den og dunket hodet dens i vasken, og bakhodet var sprekt opp. Jeg var knust (like knust som dukkens bakhode), og gråt i flere dager på grunn av en dukke?!

Tenk på det.. Jeg gråt over en dukke. Det var mitt størse problem?

RASERI. FRUSTRASJON. LIKEGYLDIG.

For en stund siden nevnte jeg heartbreak heartache. VEL! Det har gått mer over til punktene over her. 

Jeg er forbanna på denne jævelen som forventer så mye av meg. Han forventer at jeg skal gråte over han, syntes synd på han og ta han tilbake. Jeg er frustrert fordi jeg prøver å gjøre det beste ut av situasjonen, vel, mest for min egen del, men også for hans. Jeg prøver å være hyggelig for å opprettholde et vennskap som en gang var der, men uansett om han er hyggelig eller morsom, så blir jeg bare i dårlig humør av å snakke med han. Og på en annen side er jeg likegyldig. Jeg bryr meg ikke egentlig om han puler rundt på alt og alle, eller om han gråter seg selv i søvn hver natt. Ikke fordi at jeg har lyst til at han skal gjøre det, men fordi jeg vil bli ferdig med dette, jeg vil ikke lenger ha noe med han å gjøre.

Fremtidsplaner, ferieplaner og selve forholdet kom for fort, og jeg var og er fortsatt ikke klar for noe som inkluderer noe alt annet enn spontanitet og "ta en dag av gangen". Og når det ble snakk om hvor vi skulle bo SAMMEN, da sa jeg meg ferdig. Det eneste jeg angrer på nå, var at jeg ikke sa ifra den gangen det virkelig gikk opp for meg at jeg ikke ville mer. Det har jeg også tapt mye på i ettertid, men gjort er gjort, usagt forblir usagt, og sagt er sagt- det er menneskets gang. 

Men på en annen side....SORG.

Jeg er virkelig lei meg for at ting endte som det gjorde. For i starten var det fantastisk. Da var spontanitet nøkkelordet i forholdet vårt. Klokken var rundt 3.00 på natten, og vi bestemte oss for at vi ville bade. Så vi badet. En annen gang lå vi og sov, og jeg våknet. Da lå han og så på meg og spurte "skal vi kjøpe burger?" jeg nikket og vi dro i pysjen. Klokken var 2.00 på natten. Det er sånne små ting som jeg savner. Det er de fine minnene jeg sitter igjen med. Men jeg kan ikke leve på de heller, fordi jeg vet at det hadde ikke blitt sånn igjen. Gnisten sluknet ettersom sommeren gikk. 

Det var dømt til å forbli en sommerflørt, men jeg hadde det så bra, og jeg ville at det skulle fortsette. Først nå innser jeg at det hadde ikke fungert uansett. 

Null rave, null alkohol, null one night stand, null fun = no hangover.

Idag hadde jeg egentlig planer om å bli drita. Men det var før jeg satt meg ned i sofaen og ikke klarte å komme meg opp igjen. Er det virkelig sant at man blir trøtt av å sove for mye? For kan ikke komme på noen andre grunner til at jeg er så trøtt i try som jeg er. 

Kan jo meddele at jeg trente igår (JA, ordentelig trening, ikke SEX for de som tenkte det), og jeg har så vondt i skuldrene. Og nå er det akkurat som at "smertene" har gått opp til hodet. 

På en side; kjedelig lørsdagskveld, men på en annen side; helt fantastisk nydelig. 

Men siden jeg først bestemte meg for å være hjemme, så tenkte jeg at jeg kunne pleie meg selv litt. Det beste for meg hadde vel egentlig vært en punchingbag akkurat nå, men siden det er litt vanskelig å lage en sånn selv, så bestemte jeg meg for å finne en god ansiktsmaske-oppskrift. Og det fant jeg, here it goes:

-Agurkskiver

-Avokado

-Honning

Er ikke noe mer hokkuspokus enn det. Agurkskivene skal du tørke vekk masken med, men jeg så ikke helt hensikten med det, så jeg spiste de. Men hvis du velger å bruke agurkene til ta tørke bort masken med, så er det jo klart at du må vaske bort restene etterpå. 

Dette var egentlig en ansiktsmaske som skulle forebygge rynker, men siden dette var den eneste oppskriften jeg hadde ingrediensene til, så ble det den. Vet ikke om det ga noen effekt, jeg, men var vel avslappende I guess. 

Oppskriften fant jeg her.

Idag har jeg urovekkende god tid, så det har nå blitt til at jeg rett og slett ikke har noe å gjøre. Jeg kjeder meg liksom, hva er det for noe? Uansett: Timeplanen er fullbooket resten av dagen, så da får jeg ikke så mye tid til å kjede meg- det er deilig! 

Skal faktisk på jobbintervju, så håper at det går relativt greit og at jeg ikke driter meg ut. For det hadde jo ikke vært typisk. Eller at jeg skryter på meg at jeg kan alt (som jeg egentlig ikke kan), også ansetter han meg, så viser det seg at jeg egentlig ikke kan noen ting. Veldig typisk. Så kanskje jeg heller bare burde svare 'ja' og 'nei'. Da er jeg sikker på at jeg ikke driter meg ut. Men da får jeg jo sikkert ikke jobben. Ah, fuck it.

Jeg stod på den andre siden av veien da bussen rett og slett bare kjørte forbi. Vet dere hva jeg gjorde da? Jeg gikk hjem igjen. 

Så da sitter jeg her med 20(ish) appelsinbåter. Og nå kom jeg også på at jeg idag skal sy UT bunaden min, i og med at jeg har blitt for feit. Den har nemlig ikke blitt brukt siden konfirmasjonen min, noe som begynner å bli noen år siden nå. Apropos bunad, jeg fant en artikkel om dette:

-Er dette ok? Tja..

Er det ikke rart hvordan man kan være så trøtt det ene øyeblikket, og så våken det neste? For 2 timer siden var jeg klar for å legge meg (ja, det er lørdags kveld, jeg vet), og nå er jeg plutselig altfor våken igjen. Er en viss Mikhael som holder meg oppe, hehe. Ok, ingen bortsett fra én person kommer til å forstå.